Jeg er litt deprimert akkurat nå, merker jeg. Grunnen til at jeg er deprimert er at jeg i dag kjøpte en ny cd. Cd'n heter All Maps Welcome og er laget av Tom McRea. Jeg anbefaler alle å kjøpe den. Skjønt selve cd'n er egentlig ikke det som gjør meg deprimert. Men den er koblet til det. En gang for noen år siden ble nettopp denne cd'n anbefalt til meg av en nær venn. Hun ville kanskje ikke kalt meg det samme, men vi chattet med hverandre nesten hver dag i en lengre periode. Jeg har aldri møtt henne, men jeg mange av de som kjenner meg vil vite at det ikke har noe å si. For to år siden forsvant hun. Dvs. hun var ingen steder å finne på nettets overflate. Jeg fikk først snakket med henne igjen over et halvår senere. Slik jeg oppfattet det hadde hun bare eksistert offisielt hele den perioden, hatt liten kontakt med venner osv, bare gjort de tingene hun har måttet. Så forsvant hun igjen. Like brått. Etter bare en uke, eller kanskje mindre. Hun er godt oppi tyveårene og jeg tviler ikke et sekund på at hun kan ta vare på seg selv, men jeg kan ikke annet enn å være bekymret. Spesielt i kveld, mens jeg sitter å hører All Maps Welcome i sin helhet for første gang.

De sier at man aldri vil glemme, men at det går bedre med tiden. De sier det om død, de sier det om kjærlighet, men jeg har aldri hørt noen si det om vennskap. Vel, det er kanskje et poeng i det, for det er ikke blitt noe bedre. Ihvertfall er det ikke det nå.

Anja, hvis du finnes et sted der ute: Jeg savner deg.